Et testament kan gjøre en vanskelig situasjon betydelig enklere for dem som står igjen. Samtidig er testament et av de dokumentene der små formfeil får størst konsekvenser. Arveloven stiller konkrete krav til både innhold og underskrift – og flere av feilene vi ser, kunne vært unngått med en kort faglig gjennomgang.
Formkravene er absolutte
Et testament må være skriftlig, underskrevet av testator, og bevitnet av to vitner samtidig tilstede. Vitnene må selv ikke være tilgodesett, og de må vite at det er et testament de bekrefter. Mangler ett av disse punktene, kan hele testamentet være ugyldig – uansett hvor klar viljen ellers er.
Uklare formuleringer skaper tvist
Formuleringer som «det vi har» eller «alt jeg etterlater meg» tolkes ulikt når situasjonen oppstår. Beskriv konkret hva som skal tilfalle hvem, og hva som skjer dersom en arving er død før testator. Tenk også igjennom sekundære arvinger.
Pliktdelsarven glemmes
Livsarvinger har pliktdelsarv – to tredeler av formuen, oppad begrenset til 15 G per barn etter arveloven av 2019. Et testament som forsøker å omgå dette, kan bli satt til side. Disposisjoner som står seg, må holde seg innenfor den friarven man faktisk kan råde over.
Endrede livssituasjoner
Testament utformet før samboerskap, ekteskap, skilsmisse eller nye barn blir fort utdatert. Gjennomgå testamentet minst hvert femte år, og alltid ved vesentlige endringer i familie- eller formuessituasjonen.
Oppbevaring
Et godt testament som ingen finner er like lite verdt som intet testament. Tingretten kan oppbevare testament mot et mindre gebyr. Det gir trygghet for at dokumentet faktisk dukker opp når det trengs.